Forrige helg var det duket for den største sammenfallende øl-extravaganzaen i manns minne i København. Hele to festivaler ble arrangert på samme tidspunkt; Danske Ølentusiasters tradisjonelle Copenhagen Beer Festival og Mikkellers nye Copenhagen Beer Celebration. Jeg skal ikke gå inn i hvorfor disse to arrangerte festivalene sine på samme tid, historien bak det, eller debatten rundt det. Andre har allerede dekket dette temaet, og det hele er en sammensatt affære. Jeg kommer til å skrive om min egen festivalopplevelse på Copenhagen Beer Celebration, som jeg hadde valgt å prioritere i år. Og om den fine gjengen fra VANØ Bergen som var med meg. For dette var en helg vi sent vil glemme.
Surt og bittert
Praktiske omstendigheter (jobb, tror jeg det kalles…) gjorde at jeg ikke kunne ta tidligere fly på torsdagen, og reisefølget mitt fra VANØ Bergen (Kai-Sindre, Siv-Beate, Pål Martin, Ina, Siv og Erlend) hadde allerede innfunnet seg i Køben. Jeg kom altså som sistemann til arrangementet «Sour & Bitter Dinner», et par timer etter åpningen, der jeg også møtte Hanne Frosta (fra Hanne På Høyden) som også hadde viet helgen til ølfestivaler. Dette var en happening regissert av Drikkeriget, importfirmaet som bl.a. drives av Mikkellers «onde tvillingbror» (Evil Twin Brewing) og som utgjør mye av ryggraden til det fantastiske sortimentet som preger både Ølbutikken og Mikkeller Bar. Når jeg sier «happening» er det faktisk det beste ordet å bruke i denne sammenhengen. I en anonym murbygning med minimalistisk design i utkanten av København sentrum hadde arrangørene lagt til rette for et event utenom det vanlige. I et delvis mørkt lokale (i alle fall tidlig på kvelden), med dempet chillout og jazz på høytalerne, kunne ølentusiaster bane seg i vei mellom folk, vanntanker, bord, stoler og hauger av saccosekker stablet rundt omkring. Sitteplassene var begrenset, så her var det bare å mingle. På stands rundt omkring kunne man finne diverse fingermat med tilbehør, med små plakater som foreslo matchende ølstiler til. Som en ekstra liten touch gikk det servitører rundt med stekte kjøttbiter til, servert på fat med påmonterte små lamper. Fiffig. Stemningen var en slags litt underlig blanding av ølfestival og kunstvernissage – akkurat passe sært med andre ord, og definitivt interessant på flere plan.
Lett henslengt atmosfære på Sour & Bitter Dinner
Temaet for kvelden var – som navnet tilsier – sure og bitre øl, med hovedvekt på lambic, flamsk surøl, IPA, DIPA og beslektede hybrider. En og annen stout og lignende kunne man for så vidt finne på menyen her og der, men i all hovedsak var dette en sur og bitter affære. Men på en bra måte. Ølstandsene var tradisjonelt linet opp langs veggen, og her kunne man gå og kjøpe smaksprøver (som til dels var ganske dyre, men ofte tilsvarende eksklusive). Jeg brukte i alle fall store deler av budsjettet mitt denne kvelden… Velrenommerte bryggerier som 3 Fonteinen, Pizza Port, Lost Abbey, Port Brewing og The Bruery var på listen over godbiter man kunne få med seg, så her var det noe for en hver smak. I tillegg kunne man kjøpe flere hittil utilgjengelige flasker av diverse surøl til en stiv pris, men her gjaldt det å dele brodelig på både øl og utgifter for å unngå personlig ruin allerede før festivalene tok til… Her er det godt å være i selskap av VANØ Bergen-venner! Det var heller ingenting i veien for å huke tak i noen utenfor sitt eget selskap og spørre om spleiselag; de glade ølbloggerne bak bloggen Die By the Beer fra Stavanger var ikke vanskelige å be. Vi delte bl.a. en flaske 3 Fonteinen «Millennium Geuze» fra 1998. Dette var ingen enormt stor lambic-opplevelse for meg personlig, men det var artig å få smakt en så sjelden øl som man ikke finner hvor som helst – selv i festivalsammenhenger. Den store surøl-opplevelsen for meg var derimot Lost Abbeys «Isabella Proximus», som også begynner å bli rimelig vanskelig å få tak i etter hvert. 100 danske kroner for 1 dl smaksprøve var kanskje dyrt, men i glasset fløt det et lite stykke surhimmel, og for meg var nok dette kveldens beste opplevelse. Det vil si: det kan være at 3 Fonteinen’s nye opplag av sin legendariske «Framboos» (bringebær-lambic) var bedre, men siden dette var det eneste av de sjeldne ølene vi fikk lov til å kjøpe med oss (kvotert til 3 flasker per pers.) står den for tiden i boden og venter på en passende anledning til å åpnes… Flott kveld, og en nydelig oppvarming til neste dags «main event»: Copenhagen Beer Celebration.
Bare surt øl, ingen sure miner
Copenhagen Beer Celebration
Da jeg våknet etter en sen natt med tilhørende øl-godbiter hos min alltid glimrende vert i København, Mogens Bisgaard, var jeg (nesten) klar for å fortsette der jeg slapp. Ved ankomst kl. 12 utenfor Spartahallen – lokalisert mer sentralt i Køben – gled jeg inn i en lang, men bevegelig kø som smertefritt fikk meg innenfor festivallokalet. I køen rakk jeg også å stifte overfladisk bekjentskap med ølnerder fra flere land, som alle var ivrige etter å komme i gang med programmet. På kort tid samlet de andre i VANØ Bergen-følget seg, og vi organiserte oss naturlig nok inne på en av benkene i den store sportshallen, klare til dyst. Festivalbånd: check. Smakeglass: check. Program og øl-lister: check. Rateblokk (jeg er en ivrig Ratebeerianer) og penn: check. Beers: go get’em!
Foxy logo på CBC
Det første jeg prioriterte på CBC var den iøynefallende tilhengeren som De Struise Brouwers hadde konvertert for anledningen: en skikkelig «festivalvogn» med 20 tappekraner utenpå og hauger av eksklusive øl på keykegs inni. Struise er et av mine favorittbryggerier, etter et besøk i Belgia for et par år siden – en munter gjeng med oppfinnsomme, morsomme, munnrappe, hyggelige og ikke minst enormt dyktige bryggere. En av deres styrker er å lage knallsterkt øl som overhodet ikke smaker alkohol, men som tvert imot virker velbalanserte og silkemyke: på CBC hadde de f.eks. med seg øl fra deres «Black Damnation»-serie som «Special K» (22 %) og den helt utrolig lite sprit-smakende imperial stout’en «Messy» på massive 39 %! Og den smakte faktisk øl, i motsetning til f.eks. BrewDogs lignende kreasjoner. Struise-gutta fant også ut på dag 2 at de ville synge en liten sang for alle som bestilte deres «Rio Reserva»; en sterk belgisk ale av typen «quadrupel» som hadde fått bourbonfatlagre seg i hele 4 år. Dette ble en av de mest lydhøre affærene på en ellers diskret og lite show-preget festival, og et artig stunt. På slutten var de nok litt lei av å synge (folk bestilte denne bare for sangen sin del!) og spurte dem som bestilte om de ville ha en Rio Reserva «med eller uten sang»… Struise: best in show! 
Ellers bestod dagen av å vandre rundt og snakke med kjente, ukjente og småberømte ølpersonligheter, rate alle de fantastiske ølene fra store craft beer-stjerner som Three Floyds, Cigar City, Mikkeller, Nøgne Ø, Dieu de Ciel, BrewDogog mange, mange flere. Utvalget var så spesielt og godt at det nærmest bare var å strekke ut hånden og få glasset fylt øl som lå langt over snittet i de fleste sammenhenger. Gjengen min fra VANØ Bergen stod solidarisk sammen og sørget for at alle fikk med seg nødvendigheter som vann, TUC-kjeks (perfekte til å rense munnen med mellom f.eks. en lett saison og en
Beer Festival Survival Kit: kjeks, vann, øl, poletter, lister, smartphone, penn.
heftig imperial stout), øl som var på vei til å gå tom og andre ting som man gjerne vil ha med seg. En for alle, alle for en. Med masse sitteplasser og god belysning var rate-forholdene optimale, og notatblokker og smartphones ble hyppig brukt til å dokumentere smaksopplevelsene. Helt til det nærmet seg middagstid.
Festivalområdet, CBC (Spartahallen). Vi følte oss ganske frie...
Da ble alle flyttet vekk fra den ene halvdelen av lokalet; mesterkokkene Mielcke og Hurtigkarl skulle servere alle sammen et lite gourmetmåltid over 3 puljer utover de neste timene. Vel og bra med god mat (for den var ganske god – om ikke helt «gourmet» – i alle fall på dag 1), men ølet de serverte til maten – Mikkeller Young Spontanale– var sterkt diacetylpreget og passet heller ikke spesielt godt til maten etter mitt skjønn. Likevel var måltidene var bra nok, og logistikken med å tallerkenservere varm mat til så mange mennesker imponerte virkelig. Likevel var dette også den største feilen med festivalen: halveringen av arealet, som hovedsakelig bestod av sitteplasser, førte til at alle nå ble stuet sammen på mye mindre plass. Resultatet ble at etter hvert som folk ble lei av å gå/stå, satte de seg ned på gulvet og de få benkene som var plassert ut ble etter hvert såpass omstridte at jeg til tider hørte ubehagelige kommentarer bli utvekslet – når krybben er tom bites hestene, og mange vil nok være enige i at dette la en demper på det fysiske aspektet ved festivalen. Likeså med toalettene, som også var litt vel «festival-aktige». Det manglet f.eks. muligheten for en ordentlig håndvask med såpe. Og vann, som er veldig viktig til både drikke og glass-skylling, var kun tilgjengelig på flaske. Mikkeller-logoen på vannflaskene som solgtes var morsom nok, men dette er noe jeg mener bør være en selvfølgelig gratisvare på en slik festival. Oh well.
"Kjendisene" var selvfølgelig til stede. Her inspiserer "den ondeste" av Mikkeller-tvillingene (Jeppe) middagsserveringen.
Skal ikke klage for mye her, for på tross av disse tingene (som kan ses på som «barnesykdommer» for festivalen) var dette en helt utrolig flott helg! Enormt mye godt øl, artige og kunnskapsrike mesterbryggere fra hele verden og en nydelig anledning til å stifte nye bekjentskaper blant ølelskere så vel som å opprettholde de gamle. Og ikke minst bar den preg av å være en festival for folk med 100 % genuin interesse for øl. Med det mener jeg at fokuset var på smaksopplevelser, kunnskap, vennskap og hygge, og ikke fyll og reklamestunts. Ingen utdrikningslag eller folk som ramler inn på «vorspiel» på vei til byen. Ingen som får servert øl i verdensklasse og avfeier det med «udrikkelig» fordi det er annerledes enn de er vant til. Og i løpet av begge dagene kunne jeg faktisk telle dem som var overstadig beruset på én hånd, og det sier sitt når det tross alt er snakk om en ølfestival!
...helt til halve plassen ble okkupert av matservering...
Helt på tampen av CBC oppdaget vi at flere VANØ Bergen-medlemmer også var på festivalen, som vi ikke hadde visst om – før det var for sent. Til neste år får vi sørge for å organisere oss litt bedre, så vi i det minste får samlet oss på et tidspunkt.
Søndag var hjemreisedagen for alle i reisefølget. Flyet mitt gikk såpass seint at jeg rakk å oppleve den koselige stemningen på den (relativt) nye ølbaren Fermentoren sammen med min venn Mogens, der jeg også fikk sjanse til å hilse på flere av Købens ølfrelste innfødte – selvfølgelig også her over flere nydelige brygg. En flott avslutning på turen!
Viva Copenhagen – jeg kommer nok tilbake neste år!
Stians utvalgte høydepunkter og overraskelser fra turen (ikke nødvendigvis i prioritert rekkefølge):
Øl – best:
...men alt ordner seg med godt øl!
- Cigar City – “Marshall Zhukov” (en av de mest tyktflytende, intense men samtidig balanserte imperial stoutene jeg har smakt på en stund)
- De Struise Brouwers – “Pannepot Wild” (nydelig versjon av klassikeren Pannepot, fra 2007 med surølsgjær)
- Lost Abbey – “Isabelle Proximus” (helt spesiell surøl – vanskelig å beskrive med få ord…)
- Uncommon Brewers – “American Special Bitter” (amerikansk sterkøl på sitt beste: masse humle, nesten en stout og lagret på redwood-fat)
- Pizza Port (Carlsbad) – “Bourbon Barrel Aged Night Rider” (jeg er svak for bourbonfatlagrede øl i utgangspunktet, og denne var en god en)
Øl – morsomt/interessant/inspirerende/minneverdig:
- Fanø Bryghus – «Fanø Chocolate Lava» (sjoko-stout med maaasse chili!)
- Xbeeriment – «On the Road» (0,6 % spicy ingefærøl)
- De Struise Brouwers – “Dirty Horse” (surøl fra 1983 – fortsatt kjempegod!)
- Cigar City – “El Murciélago” (amerikansk sterkøl med limeskall og spisskumin, lagret på tequilafat)
Mat:
- CBC-middagen på dag 1. Mørt svinekjøtt med humlesaus, potetmos og frisk brønnkarse. Veldig godt for en øldrikkende mage på slutten av dagen.
- Surdeigspizza fra Mother på søndag. Nydelig avslutning på en helg som for min del ellers var preget av litt i overkant mye junkfood… 
Sosialt:
- Henge ut med Christian «Beer Here» Skovdal Andersen på Fermentoren på søndag.
- Endelig treffe Tromsø-rateren Rune Blix Hagen fra Ratebeer.com på CBC, som jeg har klart å misse ved flere anledninger. Og flere fra Nøgne Ø som jeg ikke har snakket med før.
- Å bli (sammen med Erlend) forvekslet med topp-raterne Fonefan og Papsoe fra Ratebeer av tre unge ølnerder fra England! Hoho, snakker om skivebom! 
Nøgne Ø-standen: det naturlige samlingspunkt! Fra venstre: Erlend, Kai-Sindre, Siv-Beate, Elsa, Ingebjørg, Andrew, Sebastian, Pål Martin, Ina og Stian (Hanne hadde gått for dagen og Siv klarte å snike seg unna gruppebildet...)
Ellers var det selvfølgelig mange andre gode opplevelser…men en gang må jeg jo slutte å skrive!
